Linsen er en struktur i den fremre delen av øyet som kan endre sin form slik at lysbrytningen inn i øyet kan finjusteres, noe som tillater oss å fokusere på nært hold (akkomodasjon). Katarakt (grå stær) er en svært utbredt tilstand, og defineres som enhver uklarhet i linsen som påvirker synet. Det er den hyppigste årsaken til blindhet på verdensbasis, og den vanligste utførte operasjonen i verden er kataraktkirurgi. Det er vanlig å dele inn katarakt etter anatomisk plassering og årsak.
Hovedsymptomet på katarakt er progredierende synsreduksjon (ofte tåkesyn). Det kan også forekomme blendingsfenomener og monokulært dobbeltsyn. Nedsatt kontrastsyn og økende myopi (nærsynthet) er også vanlig.
Visus korrigert og ukorrigert vil være svekket hos de med symptomatisk katarakt. Stenopeisk hull vil ofte gi bedring av visus.
Rød refleks vil være svekket eller utslokket hos de med uttalt katarakt.
Oftalmoskopi og spaltelampeundersøkelse vil vise varierende grad av uklarheter i linsen, avhengig av type katarakt og alvorlighetsgrad.
Eneste behandling for katarakt er operasjon. Det finnes mange former for kataraktkirurgi, men den klart mest dominerende i Norge i dag er fakoemulsifikasjon (99 % av all kataraktkirurgi). Denne metoden innebærer knusing og fjerning av linsen med bevaring av bakre linsekapsel ved bruk av et lite ultralydapparat, og implantasjon av en kunstig intraokulær linse (IOL). Operasjonen gjøres i lokalbedøvelse og tar vanligvis ca. 10-30 minutter å gjennomføre. Pasienten vil da oppleve rask bedring av synet, ofte innen to døgn. Kataraktkirurgi har svært høy suksessrate, og over 95 % av ellers friske øyne vil få syn på 50 % eller bedre. Komplikasjoner til kataraktkirurgi er sjeldne. Den vanligste komplikasjonen er etterstær, som enkelt behandles med laser. I svært sjeldne tilfeller kan det forekomme infeksjon i øyet - endoftalmitt, noe som forebygges med antibiotika postoperativt. Andre betennelser i øyet forebygges med steroider eller NSAIDs.