Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD)

Makula er den sentrale delen av netthinnen som er viktigst for skarpsynet. Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en sykdom der det oppstår skade på makula. Det kan samtidig forekomme områder med fokal atrofi av netthinnen, kalt geografisk atrofi. Denne formen for AMD kalles tørr AMD. Etter hvert kan tørr AMD gå over i våt AMD, som kjennetegnes av nydannelse av blodkar i årehinnen (choroidea). Disse karene er skrøpelige, slik at de lekker væske som samler seg i makula og gir makulaødem. Væske som hoper seg opp kan gi uttalte synsforstyrrelser. I Europa har 27,7 % av befolkningen over 60 år en form for AMD. Årsaken til AMD er ikke fullstendig kjent, men man vet at sykdommen utvikles i forbindelse med aldring av øynene.

Viktigste risikofaktorer 

• Økende alder (spesielt over 60 år)
• Røyking
• Økt tendens til komplementaktivering
• AMD i slekta
• For lavt inntak av grønnsaker og umettet fett
• UV-lys
• Konfluerende druser disponerer for utvikling til våt AMD

Symptomer

Tidlige stadier av AMD er vanligvis symptomfrie, men man kan oppleve bildeforvrenginger (metamorfopsier) ved tørr AMD. Geografisk atrofi kan uttrykke seg i form av tiltagende lesevansker. Dersom man utvikler våt AMD vil makulaødem tilkomme, og man vil kunne oppleve nedsatt skarpsyn og nedsatt intensitet av farger. Ved langtkommen AMD vil man miste sentralsynet helt (sentralt skotom). Det er viktig å være klar over at AMD ikke fører til blindhet, men kun tap av det sentrale synet, altså vil man beholde gangsyn. 

Diagnostikk og kliniske funn

Visus kan være nedsatt, og bruk av Amslerkort kan avdekke metamorfopsier.

Fundusfotografi kan ved tørr AMD vise druser i og rundt makula, som er små, gulaktige lipid- og proteinavleiringer. Man kan også kunne se områder av varierende størrelser med geografisk atrofi, som vil være synlige som bleke og velavgrensede områder av retina. Ved våt AMD kan man oppdage choroidal neovaskularisering i form av nydannede blodkar under netthinnen, i tillegg til makulaødem og netthinneblødning.

OCT av makula bør tas for å undersøke graden av makulopati (sykdom i makula). Da vil makulaødem og choroidal neovaskularisering, samt geografisk atrofi, kunne framstilles.

Fluoresceinangiografi kan brukes til å visualisere unormale blodkar.

Indocyaningrønnangiografi er en spesiell undersøkelse som kan brukes til å framstille choroidale blodkar.

Behandling og prognose

Det finnes ingen behandling for tørr AMD, men en stor studie viste at pasienter med moderat tørr AMD hadde lavere risiko for at sykdommen utviklet seg ved inntak av et kosttilskudd med store mengder antioksidanter. Kosttilskuddet hadde ingen effekt på geografisk atrofi.

Våt AMD kan ikke kureres, men det finnes god behandling som stopper progresjon av sykdommen. Ved å injisere anti-VEGF (vascular endothelial growth factor) i øyet kan våt AMD holdes i sjakk, og det vil ikke dannes nye blodkar i choroidea. Dermed vil denne behandlingen spare synet, og i enkelte tilfeller kan man også oppleve å gjenvinne tapt synsstyrke. Behandling med anti-VEGF gjøres på tre forskjellige måter, avhengig av lokal praksis og øyelegens vurdering:

1. «Pro re nata»: etter 3 månedlige injeksjoner får pasienten ytterligere behandling ved behov.
2. «Treat and extend»: etter 3 månedlige injeksjoner blir intervallene mellom injeksjonene gradvis forlenget, fram til våt AMD er stabilisert.
3. Månedlige injeksjoner.

Pasienter med tørr AMD bør følges opp regelmessig for å fange opp eventuell progresjon til våt type, slik at de kan behandles med anti-VEGF i en så tidlig fase som mulig. Ved våt AMD er det viktig med oppfølging for å kontrollere behandlingsrespons og eventuelle residiv etter behandling.

Bildene viser to former for drusenoid makulopati (druser i makula) som en komponent i tørr AMD. Kilde: Eyecheck System. 

Referanser 

1. Chew, E. Y., Clemons, T. E., Agrón, E., Sperduto, R. D., Sangiovanni, J. P., Davis, M. D., & Ferris, F. L. (2014). Ten-Year Follow-up of Age-Related Macular Degeneration in the Age-Related Eye Disease Study. JAMA Ophthalmology, 132(3), 272. https://doi.org/10.1001/jamaophthalmol.2013.6636
2. Chew, E. Y., Clemons, T. E., Agrón, E., Sperduto, R. D., Sangiovanni, J. P., Kurinij, N., & Davis, M. D. (2013). Long-Term Effects of Vitamins C and E, β-Carotene, and Zinc on Age-related Macular Degeneration. Ophthalmology, 120(8), 1604-1611.e1604. https://doi.org/10.1016/j.ophtha.2013.01.021
3. Larsen, M. (2013). Medicinske nethindesygdomme. In P. Fahmy, S. Hamann, M. Larsen, & A. K. Sjølie (Eds.), Praktisk oftalmologi (3 ed., pp. 145-153). Gads Forlag.
4. Li, J. Q., Welchowski, T., Schmid, M., Mauschitz, M. M., Holz, F. G., & Finger, R. P. (2020). Prevalence and incidence of age-related macular degeneration in Europe: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Ophthalmology, 104(8), 1077-1084. https://doi.org/10.1136/bjophthalmol-2019-314422
5. Mitchell, P., Liew, G., Gopinath, B., & Wong, T. Y. (2018). Age-related macular degeneration. The Lancet, 392(10153), 1147-1159. https://doi.org/10.1016/s0140-6736(18)31550-2
6. The Foundation of the American Society for Retina Specialists. (2016). Age-Related Macular Degeneration. asrs.org. Retrieved June 29 from https://www.asrs.org/patients/retinal-diseases/2/age-related-macular-degeneration