Sentralvenetrombose (på engelsk: Central Retinal Vein Occlusion; CRVO) oppstår når hovedvenen som drenerer netthinnen i øyet blir helt eller delvis blokkert. Dette er som regel et resultat av en blodpropp i venen. Årsaken til at sentralventetrombose oppstår er ennå ukjent, men det er flere risikofaktorer og systemiske sykdommer som er assosiert med sykdommen.
Ved mild sentralvenetrombose kan det være fravær av symptomer. Det vanligste symptomet ved symptomgivende sentralvenetrombose er tåkesyn som utvikler seg over minutter til timer. Enkelte har også rapportert metamorfopsier. Ved alvorlig grad kan sykdommen også medføre smerter og rødhet i øyet.
Som oftest stilles diagnosen klinisk. Det vil si at en typisk sykehistorie og funn ved rutinemessig klinisk undersøkelse er tilstrekkelig for å stille diagnosen.
Fundoskopi/fundusfotografi kan vise spredte blødninger i hele netthinnen som ofte er stripeformede (flammeformede), dilaterte og slyngete vener i alle kvadranter, ulne flekker (myke eksudater), makulaødem og i enkelte tilfeller papilleødem.
Fluoresceinangiografi viser grad av venestase, retinalt ødem, retinaiskemi, og i sjeldnere tilfeller nytilkomne blodkar på netthinnen (retinal neovaskularisering). Angiogrammet kan også vise forsinkelse i vaskulær fylling i retina grunnet obstruksjon i den venøse delen av sirkulasjonen.
OCT kan vise graden av retinalt og subretinalt ødem i makula, samt cyster.
BCVA er en nyttig undersøkelse for oppfølging av sykdommen.
I tilfeller ved synsreduksjon på bakgrunn av makulaødem og vekst av nye blodkar, kan behandling med injeksjon av VEGF-hemmer eller kortikosteroider være aktuelt. Panretinal laserbehandling benyttes også som et mer permanent alternativ. I tillegg ønsker man i behandlingen av sentralvenetrombose å kontrollere disponerende faktorer, som høyt blodtrykk, hjerte/kar-sykdom og økt intraokulært trykk.
Vi skiller mellom to typer sentralvenetrombose:
Non-iskemisk sentralvenetrombose har ofte god prognose med gradvis bedring av synet, spesielt blant yngre pasienter. Prognosen ved den iskemiske formen er derimot dårlig. Ved iskemi er blodtilførselen i netthinnen nedsatt, noe som kan føre til tilvekst av nye blodkar. Disse blodkarene kan føre til ytterligere synshemning, korpusblødninger, irisrubeose og neovaskulært glaukom ved tilvekst av blodkar som blokkerer drenasjen av kammervæske. Tidlig oppdagelse og intervensjon minsker risikoen for varig synstap.