Øyets blodforsyning kommer fra øyepulsåren (arteria ophthalmica), og fra denne avgår netthinnens sentralarterie (arteria centralis retinae) som forløper gjennom synsnerven og inn i øyet. Denne pulsåren deler seg så i flere grenarterier som forsyner hele netthinnen med oksygenrikt blod. Hvis blodstrømmen i sentralarterien eller grenarteriene blir hindret, oppstår det som kalles arterieokklusjon (på engelsk: Retinal Artery Occlusion; RAO). Årsaker til dette kan være en emboli (materiale som føres med blodstrømmen, vanligvis en bit kolesterolavleiring), trombose (blodpropp) eller en karbetennelse som for eksempel temporalisarteritt.
Sentralarterieokklusjon starter vanligvis som akutt innsettende, ensidig synsreduksjon som tilkommer på få sekunder. Dette skjer ofte om natten, og da vil man våkne opp med redusert syn på det ene øyet. Dersom okklusjonen skyldes en emboli, er det som regel smertefritt. Ca. 20 % av befolkningen har en ekstra pulsåre som forsyner netthinnen, og i disse tilfellene kan den gi tilstrekkelig blodtilførsel så man ivaretar tilnærmet normalt syn ved sentralarterieokklusjon.
Symptomene på grenarterieokklusjon varierer utfra hvor okklusjonen sitter. Dersom den oppstår i skarpsynsområdet (makula) vil det føre til klart synstap med sentralt skotom (synsfeltutfall). Om den oppstår i en arterie som forsyner et mer perifert område av netthinnen vil det manifestere seg i form av synsfeltutfall i det gitte området. En grenarterieokklusjon som er mild eller som sitter perifert kan forbigå uten symptomer.
Pupillereaksjon på lys kan være svekket, og man kan avdekke en afferent pupilledefekt.
Fundoskopi/fundusfotografi kan vise en avbleket retina i det affiserte området, sammenlignet med det friske øyet. Ved en sentralarterieokklusjon kan fovea ha en tydelig rødbrun kontrast til resten av netthinnen, kalt "kirsebærrød flekk". Segmentering av blodstrømmen kan være synlig i tynne retinale arterier, og i enkelte tilfeller av grenarterieokklusjon kan embolien være synlig som en hvitlig flekk i det affiserte karet. Retinalt ødem og papilleødem kan også være synlig.
Fluoresceinangiografi (FA) kan avdekke fortynning, segmentering og forsinket fylling av retinale kar.
OCT kan i akuttfasen vise ødem i de innerste lagene av retina, samt papilleødem.
BCVA kan brukes som en prognostisk markør, og ved presentasjon sier det mye om endelig synsevne.
Det finnes i dag ingen behandling med dokumentert effekt på retinal arterieokklusjon. Dersom okklusjonen påvises innen 48 timer vil enkelte behandlingsalternativer vurderes i forsøk på å løsne embolien:
Trombolytisk behandling har blitt utprøvd i kliniske studier som en mulig behandling, men det er ennå uavklart om det har klinisk effekt.
Et viktig tiltak for å forebygge nye retinale arterieokklusjoner er å kontrollere aktuelle risikofaktorer. Utredningen av disponerende faktorer for retinale arterieokklusjoner er de samme som for hjerneslag og hjerteinfarkt, og bør inkludere ultralydundersøkelse av halskar og hjerte, samt kontroll av blodtrykk og fettstoffer i blodet. Ved mistanke om temporalisarteritt vil det være relevant å undersøke senkningsreaksjon (SR) i blodet og eventuelt å ta en biopsi av temporalisarterien.
Ved sentralarterieokklusjon vil irreversibel skade på netthinnen oppstå innen kort tid, og prognosen avhenger av hvor tidlig sykdommen blir påvist. I de fleste tilfeller av sentralarterieokklusjon gjenopprettes tilsynelatende normal blodgjennomstrømming av seg selv i løpet av timer eller dager. Da har det vanligvis oppstått så betydelig skade av netthinnen at normalt syn ikke lar seg gjenopprette. Ved grenarterieokklusjon avhenger prognosen av hvor okklusjonen sitter, og i opptil 80 % av tilfellene gjenopprettes normalt syn spontant.