Grenvenetrombose (på engelsk: Branch Retinal Vein Occlusion; BRVO) oppstår når blodstrømmen i en eller flere av netthinnens grenvener blir hindret. Dette skyldes som regel en blodpropp.
Symptomene avhenger av hvor trombosen sitter. Dersom trombosen sitter i en vene som drenerer blod fra skarpsynsdelen av netthinnen kan det føre til betydelig synsreduksjon. Dette skjer som oftest smertefritt. Dersom blodproppens lokalisasjon er i en vene som drenerer et mer perifert område av netthinnen, så kan grenvenetrombosen skje ubemerket.
En typisk sykehistorie er at man våkner om morgenen med plutselig nedsatt syn på det ene øyet, uten smerter.
Fundoskopi/fundusfotografi kan vise stripeformede blødninger, flekkblødninger, venedilatasjon, ulne flekker (myke eksudater) og retinalt ødem begrenset til en sektor av netthinnen. Det aktuelle området utgår ofte fra en arteriovenøs krysning i netthinnen, da det oftest er her trombosen sitter.
Fluoresceinangiografi er nyttig for å få fram graden av venestase, retinalt ødem, retinaiskemi, og i sjeldnere tilfeller nytilkomne blodkar på netthinnen (retinal neovaskularisering).
OCT av makulaområdet kan avdekke graden av makulaødem.
BCVA er en viktig undersøkelse for oppfølging av sykdomsutviklingen.
I mange tilfeller krever ikke tilstanden behandling, da den ofte er symptomfri. Behandling som igangsettes går i hovedsak ut på å begrense risikofaktorer og eventuelle komplikasjoner. Blodtrykk og intraokulært trykk bør undersøkes og eventuelt behandles. Andre øye- og hjerte/kar-sykdommer bør også eventuelt utredes og om nødvendig behandles.
Synsreduksjon ved grenvenetrombose skyldes vanligvis makulaødem. I slike tilfeller kan det være aktuelt å behandle med injeksjoner av VEGF-hemmer eller kortikosteroider i øyet. Dersom det har oppstått vekst av nye blodkar på netthinnen kan retinal laserbehandling være aktuelt for å redusere grad av iskemi og neovaskularisering.
Grenvenetrombose har generelt god prognose, og over 60 % av de som ikke mottar behandling ivaretar syn på over 5/10.