Diabetes retinopati (DR) er en diabetisk øyesykdom som involverer skade på de små blodkarene i netthinnen i øyebunnen. Den er en av de vanligste følgene av diabetes, og så mange som en tredjedel av personer med diabetes har tegn til DR. Forhøyet blodsukker over tid forårsaker svekkelse av blodkarene i netthinnen, slik at de lekker ut lipoproteiner og blør lettere. Det kan også sive ut væske fra de svake karene som samler seg i skarpsynsområdet av netthinnen (makula), slik at det dannes diabetisk makulaødem. I tillegg kan det oppstå skader i nervefiberlaget på grunn av for lav oksygentilførsel, kalt iskemiske forandringer. Dette stadiet av DR kalles non-proliferativ DR (NPDR), mens proliferativ DR (PDR) er en mer alvorlig og langtkommen form for DR som karakteriseres av at nye blodkar vokser på netthinnen. Disse nye blodkarene er skrøpelige og kan lett sprekke slik at man blør inn i øyet, i det som kalles korpusblødning.
DR kan bestå i mange år ubemerket, selv om det har oppstått forandringer i netthinnen. Det er først ved diabetisk makulaødem eller PDR med blødning at man typisk får symptomer. Da vil man kunne oppleve varierende grad av synsreduksjon og lesevansker, og korpusblødninger vil oppleves som fluer eller skygger i synsfeltet. Blødningene kan spontant gå tilbake (resorberes) over uker eller måneder, men med gjentatte blødninger vil det dannes arrvev på netthinnen (epiretinal membran) som også er symptomgivende. Dersom PDR forblir ubehandlet, vil 50 % være blinde innen fem år.
Visus kan være nedsatt, men ikke nødvendigvis. Ved nedsatt visus er BCVA en viktig prognostisk faktor.
Intraokulært trykk (IOT) bør tas for å undersøke for sekundært neovaskulært glaukom.
Linsen bør inspiseres da diabetes er en risikofaktor for katarakt.
Fundoskopi/fundusfotografi er viktig for å undersøke netthinnen. Tidlige forandringer i netthinnen som kan ses ved DR inkluderer mikroaneurismer, intraretinale punktblødninger, harde og myke eksudater. I tillegg til dette vil man kunne se diabetisk makulaødem, samt nye blodkar og arrvev ved PDR.
OCT av makula visualiserer godt diabetisk makulaødem dersom dette foreligger, samt epiretinal fibrose.
Fluoresceinangiografi er nyttig for å få fram unormale og nye blodkar.
Forebygging av DR starter med å få diabetessykdommen under kontroll. Dette gjøres ved å opprettholde en god livsstil (som røykeslutt, vektnedgang ved overvekt, regelmessig fysisk aktivitet og et variert og sunt kosthold), samt å gjennomføre behandlingen som legen forskriver mot diabetes. Ved andre tilstander som høyt blodtrykk og høyt kolesterol, vil legen også ta hensyn til disse.
Det finnes flere behandlingsmuligheter for DR. Den mest effektive har vist seg å være injeksjoner inn i øyet med enten kortikosteroider eller anti-VEGF (vascular endothelial growth factor). Disse medisinene demper betennelsen og stopper vekst av nye blodkar, og på den måten sparer synet og bremser utviklingen av sykdommen. Andre behandlinger som også er effektive inkluderer laserbehandling av netthinnen (panretinal fotokoagulasjon) og vitrektomi ved korpusblødninger og dannelse av arrvev på netthinnen.
DR-forandringer kan oppstå årevis før pasienten merker noe til det. Derfor er det viktig at pasienter med diabetes blir kontrollert regelmessig, i det som kalles DR-screening. Pasienter med diabetes type 1 skal screenes innen 5 år etter diagnosetidspunkt, mens pasienter med type 2 skal screenes umiddelbart ved diagnosetidspunkt. Helsedirektoratet anbefaler at alle pasienter med diabetes skal undersøkes minst annethvert år etter første screening, og ofte hyppigere, avhengig av øyelegens vurdering utfra individuelle faktorer. På denne måten kan øyesykdom oppdages så tidlig som mulig, og dermed kan behandling startes på et tidlig tidspunkt, ofte før pasienten utvikler symptomer i det hele tatt.
NPDR med harde eksudater og punktblødninger.
|
Begynnende proliferative forandringer.
|